Bilder og liten forklaring av en V-dal, en canyon og en meander

Dal. Blokkdiagrammet viser et landskap med noen typiske dalformer: en U-dal og en hengende tverrdal, begge skurt ut av istidens breer, og i bunnen av U-dalen en V-formet dal, gravd ut av en elv.






























canyon, meget stort gjel; dyp og trang dalkløft med nesten loddrette vegger. Mest kjent er Grand Canyon i USA, og i Norge Jutulhogget og Altaelvens løp ved Šávču. Lignende store gjel kan også finnes undersjøisk på kontinentskråningen, hvor de er utgravd ved utrasninger og suspensjonsstrømmer (turbiditetsstrømmer).

meander – fysisk geografi. Regelmessige svinger i elver som går over meget slakt hellende underlag dekket med løsavsetninger. Når buen til svingene blir større enn en halvsirkel, kalles de serpentiner (slangebuktninger). Dannelsen av meandere er blitt forklart ved at elvevannet kommer i stående svingninger på tvers av strømretningen. Buktningene vil bli forsterket fordi elvevannet får størst hastighet i yttersvingene og vil grave der, men legger opp materiale i innersvingene. Slik blir en meander stadig større. Undertiden bryter elven gjennom tangen mellom to svinger, og buktningen blir til et bueformet tjern, en kroksjø. Meanderen vil dessuten ha en tendens til å flyttes nedover i strømretningen. Elven kan derfor forandre sitt løp. Meandrenes størrelse vokser med størrelsen på elven. Eksempler på meandrerende elver i Norge er Storelva på Ringerike, Leira på Romerike, Glomma i Solør og Målselva i Troms.

De Tre Ulike Bergartene

Bergarter :

Avsetningsbergarter

Avsetningsbergarter (sedimentære bergarter) dannes vedoverflateprosesser. . De fleste består av partikler sombrytes ned fra eksisterende bergarter, fraktes til lavereliggende områder og avsettes i ulike avsetnings- miljøer på land eller i havet. Løsmasser (eller sedimenter) som dannes på denne måten blir sakte begravd og til slutt kittet sammen til faste bergarter. Slik blir sand til sandstein og kalkskall til kalkstein.

Størkningsbergartene: inndeles i tre typer.
• De som størkner dypt nede i jordskorpa – dypbergarter
• De som størkner i ganger og sprekker – gangbergarter
• De som størkner på jordoverflata – dagbergarter (lava).

Bergartene inndeles også etter kjemisk innhold.
Sure bergarter inneholder mineraler med mye SiO2, mens basiske bergarter inneholder lite SiO2 (kvarts100% SiO2).
Lyse bergarter inneholder mye av mineralene kvarts og feltspat,mørke bergarter inneholder mørke mineraler (pyroksen, amfibol, biotitt, serpentin).

Metamorf bergart eller omdannede bergarter blir dannet når en eller flere bergarter blir utsatt for høyt trykk, temperatur og/eller kjemisk påvirkning. Bergartene smeltes og blir da omstrukturert (omdannet) og mineralene vil bli helt eller delvis omkrystallisert. Den har hatt enmetamorfose.

Metamorfe bergarter er dannet av en blanding av en eller flere, magmatiske eller sedimentære bergarter. Faktorer som kreves for at en bergart skal gjennomgå metamorfose:

1. Temperatur
2. Varme
3. Ionetransport
4. Differensielt stress
5. Metasomatose (varmt grunnvann)

Metamorfe bergarter har ofte et stripete (foliasjon) eller bølget mønster og er sjeldent helt homogen i struktur eller mønster.

Oversikt over resultatene etter jordskopebevegelser.

Du har mange resultater på hva kan skje etter en jordskorpebevegelse.
Noen er : Jordskjelv,tsunam og vulkanutbrudd. 
Disse tre pleier som regel å være de mest vanlige resultatene.


Hvordan oppstår de ?
Jordskjelv :
Et jordskjelv er vibrasjoner i jordoverflaten som forårsaket av at energi plutselig frigjøres og da dannes det store ristninger i overflaten.


Tsunami :
Tsunami er havets farligste bølger. De oppstår når det skjer raske bevegelser i jordmasser på havbunnen. 
Massebevegelsene kan skyldes jordskjelv med forkastninger , eller de kan skyldes store skred på havbunnen. 


Vulkanutbrudd :
Hvordan vulkansk aktivitet arter seg bestemmes av flere faktorer, for eksempel hvor mye gass magmaen inneholder og om den er lettflytende, som matolje eller, seigflytende som kald honning. 
Det som vi kanskje forbinder med vulkanutbrudd , er at lava kommer ut av et <<rør>>. smeltet stein kalles magma . Når magmaen og mantelen kommer opp ut av jordoverflaten , har vi vulkanisme. Temperaturen på magmaen kan være på ca . 1200 -1400 Celsius. 

New Zealand ligger midt mellom to kontinent plater. Dette kalles forkastningssonen. Når platene gjør en rask bevegelse så får vi jordskjelv og visst platene sklir ifra hverandre blir hullet tettet med magma (lava) og slik får vi vulkan utbrudd. Ofte er det en fjellkjede som skaper vulkaner. Tre store fjellkjedefoldinger har foregått de 500 millioner siste årene.

En fjellkedefolding skaper ofte jordskjelv. Når to jordplater gnisses mot hverandre og den ene går under den andre skapes det en dyphavsgrop. Den største i verden er Marianerrgopen som ligger mellom stillehavs platen og den Fillipinske platen.

Midthavsryggene er de yngste delene av jordens overflate. Her stiger magma opp og størkner til ny havbunnskorpe. Magmaen er svært silisisk (tyntflytende og lettsmeltet). Når ny smelte trenger opp gjennom midthavsryggen og størkner, vil den allerede eksisterende havbunnen bli presset ut til begge sider av midthavsryggen.

Mercator's kartprojeksjon og Peter's kartprojeksjon

Mecrators kartprojeksjon. Landene i nord forstørres, vestlige industriland får en overdreven betydning.

Størst blir blir forvrengingen langt mot nord.

Grønland ser ut som det er like stort som Afrika , mens det i virkeligheten er 1/15 av Afrikas størrelse.

Peters kartprojeksjon, lansert av historikeren Arno Peters i 1973.

Kartet er flateriktig , og sør- landets aralmessige betydning kommer fram . Kartet har vært brukt av internasjonale organisasjoner som for eksempel FN .